Benkeplater i naturstein

Ved valg av steintype bør følgende betraktes:

• Bestandighet mot kjemisk påvirkning (sure matvarer, rengjøringsmidler etc)
• Bestandighet mot mekanisk påvirkning (riper, slag, etc)
• Porøsitet (hvor lett smuss fester seg)
• Kulør og mønster

Basert på disse punktene kan vi dele steintypene inn i fire hovedgrupper: granittlike, marmor/kalkstein, skifer og sandstein. De fleste steintyper tåler godt varme opp til 500 C°, men ikke varmesjokk. De fleste, utenom sandstein, har lav porøsitet.

• Granittlike (silikater) steintyper omfatter i tillegg til granitt, også gneis, diabas, syenitt, gabbro, kvartsitt m.fl. Disse er bygget opp av harde silikatmineraler som er motstandsdyktige mot både kjemisk og mekanisk påvirkning. Granitt tåler stort sett alle typer rengjøringsmidler som brukes i husholdningen. Generelt anbefales granittlike steinsorter på benkeplater til kjøkken.
• Marmor og Kalkstein (karbonatsteiner) har karbonatmineraler (kalsitt) som hovedmineral og derfor lignende tekniske egenskaper. De er begge følsomme for syrer som kan etse og sette merker i steinen (syrer finnes f.eks. i fruktjuice, vin, sure rengjøringsmidler etc.). Kullsyren i f.eks. mineralvann vil også kunne etse i denne typen stein. Eventuelle skader fra syrer vil kun være av kosmetisk art. Steinens styrke påvirkes ikke. Er man klar over, og aksepterer, denne risikoen for flekker kan også disse steinsortene være fine materialer til kjøkken og bad.
• Skifer finnes i de to hovedtypene kvartsittskifer og leirskifer, med svært forskjellige egenskaper. Kvartsitt / Glimmerskifer har lignende egenskaper som de granittlike stein typene. Leirskifer er en svært myk steinsort som får lett synlige riper og flekker fra fett.
• Sandstein er svært porøs og anbefales ikke som benkeplate.

Naturstein er et materiale som har store variasjoner. Egenskaper som kulør, tekstur, mønster, årer, flamming kan variere kraftig, selv om steinen kommer fra det samme bruddet. Sortering etter utseendet har aldri med de tekniske egenskapene å gjøre. Det estetiske variasjonsmønsteret er svært ulikt fra steinsort til steinsort. Ved valg av steinsort er det viktig å finne ut hvordan den faktisk ser ut i virkeligheten. Et bilde gir som oftest ikke et optimalt inntrykk av natursteinens utseende. Derfor der det viktig å studere steinprøver nøye i forskjellige lysvinkler. Hvis mulig vil det også være en stor fordel å studere råplaten i sin helhet.

Benkeplater ligger ofte horisontalt. Hvis de da treffes av f.eks. slepelys fra et vindu, kan små matte partier og millimeterstore porer komme til syne (gjelder spesielt for grovkornede materialer). Dette er steinens naturlige karakter og ingen feil. Det påvirker heller ikke steinens funksjon. Størrelsen og omfanget varierer fra steinsort til steinsort.

For kjøkkenbenker og bardisker er det mest vanlig med 30 mm. For baderom benyttes ofte 20 mm. Valg av tykkelse påvirkes av underlagets utforming.

Det beste inntrykket får man selvfølgelig av en benkeplate uten skjøter, men ofte må platen lages i flere deler. I tillegg til at platene av praktiske grunner ikke må være for store i f.h.t. transport og montering, er det også begrensninger på hvor store råplatene kan være. I de fleste tilfeller er målene på disse ca. 120x300cm Utformingen kan også være en grunn til å dele platen. Er det f.eks. behov for store utsparinger til oppvaskkum eller komfyr kan kravene til bruddstyrke begrense størrelsen.

Vekten på 20 mm benkeplate av granitt beregnes til ca. 60 kg/m2. For 30 mm ca. 90 kg/m2. Marmor/kalkstein er noe lettere.

Med dette menes den bearbeiding som natursteinen får under produksjonen, og som tar utgangspunkt i steinens naturlige egenskaper. Noen midler er altså ikke blitt tilført platen. Denne type bearbeiding må m.a.o. ikke forveksles med eventuell behandling med påførte midler som impregnering etc.

• Finslipt gir en slett flate som ikke er speilende og den fungerer utmerket som benkeplate. Anbefalt finish for marmor eller kalkstein.
• Polert gir en speilende flate som ofte gir et luksuriøst og elegant uttrykk. Den blanke overflaten har man fått ved å polere opp steinen med slipeklosser eller filt, helt uten bruk av kjemikalier. En polert granitt fungerer utmerket som benkeplate. Den holder seg like blank selv om matvarer med mye syre benyttes. Har man valgt marmor eller kalkstein på kjøkkenet anbefales ikke polert, da sure matvarer vil kunne etse og skape matte flekker.
• Andre overflater som flammet / børstet, finslipt / børstet eller blastrert er eksempler andre bearbeidinger av overflatene som kan være ønskelig på benkeplater. For enkelte steinsorter vil det være visse begrensinger.

En steinplates kantprofil kan utformes på forskjellige måter. Her er noen av de vanligste:

Man kan ta ansvar for dette selv, men for å få det beste resultatet anbefaler vi at dette utføres av en av våre montører. Oppmålingen bør uansett gjøres først når skapstammene er montert. Hvis vi gjør denne jobben tar vi ansvar for at oppmålingen, transporten og monteringen utføres riktig. Velger du å gjøre dette selv bør du tenke igjennom følgende:

• Oppmåling: For å kunne lage benkeplaten trenger vi tydelige tegninger med eksakte mål. Tegningen må tydelig angi benkeplatens ferdige mål, skapstammer o.s.v. Den må være mulig å skalere og målene må angis i millimeter. Ved utsparing for oppvaskkum, koketopp og kraner angis form, størrelse og den eksakte plassering (sentrum eller kant). Angi alltid hvilken tykkelse platen skal ha, hvilke kanter som skal bearbeides og hva slags overflate du ønsker. Hvis vinklene ikke er rette anbefaler vi at du lager maler av platen.
• Håndtering. Naturstein er et slitesterkt og hardt materiale. Bær og transporter alltid platene på høykant. Løft aldri platen i utsparingene til kum og koketopp. Skal de lagres må de stå på høykant.
• Montering . Hvis det er mulig bør platen plasseres på høykant lengst inn mot veggen, for deretter legge den forsiktig ned mot skapstammene. Ved eventuelle overskap må man montere den mer liggende. Dette er tyngre og flere personer bør hjelpe til.
  Når alle platene er satt på rett plass er det viktig å kontrollere at de ligger i vater. Hvis dette ikke er tilfelle, kan kiler legges inn under der det er behov. Platene skal ligge stabilt og rett mot skapstammene. Mellom platene skal det være et lite mellomrom på ca. 1 mm. Denne sprekken fylles deretter med silikon (NB! Bruk KUN silikon egnet for naturstein). Silikonen limer sammen platene samtidig som den tetter og hindrer fukt å trenge ned under platene og ødelegge skapstammene. Vask bort eventuelle rester av silikonen med oljefri aceton. La silikonen tørka i ca 1 døgn.